Boka tar for seg sider ved Knut Hamsuns forfatterskap som tidligere er lite utforsket, deriblant hans kulturkritiske satirer. I disse romanene var den feminiserte mannen, den nye kvinnen og befolkningspolitikk sentrale tema. Boka viser hvordan Hamsun gikk i dialog med sentrale debatter i egen samtid, ofte på en humoristisk måte.
