Utfordringen for ingeniørene som skulle bygge månebilen, var helt ny og fundamentalt annerledes en alt annet: design et fartøy som kan kjøre på månens overflate, vel å merke uten å vite hva denne overflaten består av. Det ble utviklet mange fantasifulle prototyper, men til ingen nytte, for da NASA fant ut hva det ville koste å sende dem opp, droppet de hele prosjektet. Én mann ville imidlertid ikke gi opp, og da han presenterte et fartøy som kunne pakkes ned i et vanlig bagasjerom, endret NASA holdning, og verden fikk sin månebil.