Denne fortellingen låner trekk fra både eventyret, fabelen, allegorien, drømmen og fra barns rollelek. Mens de ti brødrene er ute og leker, må søsteren stelle huset. Men en dag bestemmer hun seg for å dra ut på eventyr sammen med den yngste broren, dikteren i huset. Det ender nær i forferdelse, og når hun kommer flytende inn fra havet i live, blir det nye tider og omsnudde roller i huset. Boken kan leses som en kommentar til fastlagte kjønnsrollemønstre. Mentale identitetsskapende prosesser skisseres gjennom historien. Samtidig har fortellingen en poetisk nerve som gjør at den fengsler i kraft av sin originalitet og umiddelbarhet, og i oversetterens språkdrakt fremstår den som en underfundig fabel med både ordspill og pussigheter som kan gjøre den til en artig leseropplevelse. Marit Törnqvist dyrker blåfarver i sine dels humoristiske, dels ettertenksomme sentimentale illustrasjoner. Aschehoug, 1999.