Vi starter året i det romantiske hjørnet, og i denne utvidede lunsjkonserten spiller ensemblet vårt et utdrag fra et lengre repertoar som de har hatt med seg på turné samme uke.

ROMANTISKE GIGANTER

I kammermusikkens verden skinner Ludwig Van Beethoven, Johannes Brahms og deres verk, som hjørnesteiner i den romantiske tradisjonen, knyttet sammen gjennom personlige bånd og gjensidig inspirasjon. Det hersker ingen tvil om at Beethoven var Brahms’ største musikalske forbilde gjennom hele livet. Brahms så seg selv som en forvalter av den klassiske tradisjonen – en som både skulle videreføre og fornye arven etter Beethoven.

Fiolinsonate nr. 2 i A dur, Op. 100 – ofte omtalt som «Thun-sonaten» eller «Meistersinger-sonaten» – er det andre av Johannes Brahms’ tre verk for fiolin og piano. Sonaten ble komponert sommeren 1886, mens Brahms oppholdt seg i den idylliske byen Thun i Berner Oberland i Sveits, en periode som for komponisten var preget av kreativ ro og overskudd.
Denne sonaten skiller seg ut som den korteste og mest lyriske av Brahms’ tre fiolinsonater, og er preget av en intim, sangbar karakter. Musikken har et gjennomgående varmt og strålende uttrykk, og mange lyttere opplever den som preget av naturens ro og Brahms’ gode humør under oppholdet i Thun.
Samtidig regnes den av mange utøvere som den mest utfordrende av de tre – ikke på grunn av virtuositeten alene, men fordi balansen mellom det lyriske, det kammermusikalske og de tekniske kravene er særdeles finstemt.
Til tross for sin relativt beskjedne lengde opprettholder sonaten en lys og elegant stemning gjennom alle tre satser, og regnes i dag som et av Brahms’ mest elskede kammermusikalske verk.

Ludwig Van Beethovens tredje stryketrio i rekken, Op. 9 Nr. 3 i C-moll, skiller seg ut blant hans tidlige kammermusikkverk. Den viser hans mesterlige håndtering av form og tekstur, og avslører tydelig komponistens personlighet.
Trioen byr på et todelt drama av enkle elementer. Først får vi oppleve den levende kontrasten mellom dur og moll i pianoet. Den andre satsen viser en mykere, langt mindre momentant stemning. I sakte fart beveger fiolinen seg lyrisk inn i en sekvens der bratsjen og celloen til slutt omfavner hverandre og blir nærmest uatskillelige. Verket avsluttes overraskende, med en lett arpeggio. Gjennom det roterende temaet, den vaklende modaliteten og den uventede lettheten transformerer Beethoven det enkle til noe fantastisk – et tidlig hint om hans geniale evne som skulle blomstre senere.

REPERTOAR:
Johannes Brahms - Sonate for fiolin og piano nr. 2 i A-dur, op. 100
Ludwig Van Beethoven - Stryketrio i C-dur, Op. 9, Nr. 3

Fri entré.

NYHET!
JoR Håndverksbakeri har lunsjtilbud fra kl. 11-13 i tilknytning til våre lunsjkonserter.